Back in Relief Action

Hei!

Som fryktet/planlagt kom rennemagen begge veier her en natt, med feber, dehydrering og utmattelse. MEd god hjelp fra vaar venn Generalen (han har bare en stjerne) fra den Malaysiske haer, kom vi oss til Medan med fly. Der tilbragte vi to dager i senga (minus noen timer paa do) med aircondition, roomservice og det hele. Det gjorde underverker! Vi spiste pizza med extra chunky cheecy crust og drakk noen velfortjente oel, og det hele fortonet seg like uvirkelig som resten av opplevelsene i det forunderlige aaret 2005. Hele tiden mens vi veltet oss i rene laken, smeltet ost og varmt vann, holdt Finn koken her i Banda med likrydding og campovervaaking. En noe tvilsom arbeidsfordeling, men dog... Vi tok med baguett, ost og en doggybag med pizza til Finn!
Naa er vi tilbake paa post... campen staar, og arbeidsoppgavene venter. Vi fortsetter vaart samarbeid med Mercy Malaysia (goto: www.mercy.org.my) Vi moette det nye teamet paa flyet opp hit, og de er like hyggelige og hjelpsomme som de forrige (Tror de har strenge kriterier paa akkurat dette paa opptaksproeven deres). Samtidig har vi vaar kveldsklinikk ved campen der folk kommer for medisiner og saarstell, pluss at vi med vaar naere kontakt med lokalbeefolkningen her stadig finner nye lommer med pengunsis (flyktninger/survivors) som fortsatt ikke mottar noe hjelp. Disse faar vi registrert og skaffet telt, tepper, mat og vann. Hittil har vi registrert naermere 150 familier, eller i overkant av 500 mennesker!
Tilstanden her i Banda har forandret seg mye de siste dagene. Over 20 av ca 70 NGO's har trekt seg ut herfra, og behovene glir fra noedhjelp til gjenoppbygging. Likevel er ca 130 000 mennesker fortsatt savnet her, og de finner og gravlegger ca 2500 folk hver dag her. Fortsatt. Men det lukter ikke lengre i Banda. Mange blir nok aldri funnet, siden mange ble skyllt paa havet, mange er gaatt i opploesning, bulldoserne som rydder vrakrester tar en del, hundene tar sin del, og andre ligger for godt skjult... (Vi frykter forresten at vaar Teamleder Tony blir plukket opp en sen stormfull kveld, da teltet hans minner sterkt om en boddybag, baade i stoerrelse, fasong, og farge)
Maa ogsaa si at jeg er mektig imponert over aa se hvordan folk her takler situasjoen. Det er mye smil og latter aa se, og alle vi moeter er svaert takknemlige og hjelpsomme. Tror nok vi Nordmenn hadde slitt mer med traumer, selvmord, apati, oppgitthet, selvmedlidenhet og depresjoner hvis Tsunamien hadde nadd kysten vaar. For ikke aa snakke om hvor vanskelig d hadde vaert for oss aa miste alle vaare materielle goder som vi er saa avhengige av i vaart forbruker samfunn. Etter en slik tragedie hjelper d aa vare nevenyttig og taale litt skitt under neglene!
Vaart kjaere Teammedlem Siti er naa i Kuala Lumpur for aa gjoere unna litt bissniss, men hun kommer plutselig tilbake. Det gleder vi oss til! Hun har foroevrig blitt tilbudt en ettaarskontrakt som Country Manager for Mercy Malaysia her i Indonesia. Skal si d var sjebnessvangert for henne aa sitte ved siden av Sifu Tony paa flyet til Medan...
Saa en liten rettelse fra norsk media: Vi melder fra til UN/FN hvor DE skal dra, ikke omvendt slik det har kommet fram i media. Altsaa, ingen forteller oss hva vi skal gjoere eller hvor vi skal gjoere det. D tar for lang tid (mister, need photocopy, one more, then other office. too late come back tomorrow, please wait, take another photocopy, talk to that man over there osvosv)
Stemningen er forsatt upaaklagelig i teamet vaart, med mye tulling og vennlig erting. Ingen slipper unna!
Naa skal vi evaluere dagen, og lage en plan for morradagen. Selv om vi vet at vi maa lage plan B til frokost, og plan C til lunsj....

Kos dere der hjemme, og husk: hvis havet en dag skulle forsvinne, ikke plukk fisk, det komer tilbake, saa loep!!!

vennlig hilsen david